Kongepokalen som er borte

 18.08.2011.

De fleste, i likhet med meg, har trodd at pokalen blev borte  etter NM i 1983.
Min gode venn Jens Engen i Fuglehunden har klart å skaffe meg noen nr. av bladet som jeg manglet. I FH nr. 5/1985, side 51, er det tatt et bilde av meg med den orginale vandrepokalen foran Kongsvoll Fjellstue, etter løpet sansynligvis.
Hvem har lånt ut pokalen til dette bildet, og hvem har levert den videre for gravering. Jeg går ut i fra at ansvarshavende for denne prøven var FKF, da formannen har underskrevet diplomet som viser at Bjørkkraggens Chott har vunnet Kongepokalløpet 1985. Både i 1984 og 1985 fikk vinnerne utdelt en "miniatyr" under premieutdelingen. I de første statutter fra 1913 står det.: Premien oppbevares av den som senest har vunnet del i den og som er ansvarlig for den. Ønsker vinnere ikke selv å oppbevare premien skal den tas i forvaring av kennelklubbens formann."

I 1965 delegerer NKK til FKF ansvaret for bl.a. NM og kongepokalløpet, og på et senere tidspunkt får FKF laget en miniatyr av vandrepokalen som vinnerne fikk ut- delt til odel og eie. Hvem som etter dette har hatt ansvaret for oppbevaring og gravering av vandrepokalen må det vel nå være mulig å finne ut, da det på noe sted må finnes skrevne regler for dette med loggbøker der de som får lånt ut denne verdifulle pokalen må KVITTERE for dette.
Det må vel også være helt klart at inntil at noen har vunnet den til odel og eie så er det vi som har aksjer i den som eier den. Jeg kommer derfor til å fortsette jakten på pokalen etter høstjakten på ryper og elg.

17.03.2011 

Lenge siden sist.
Jeg legger nå ut brevet til FKFs styre, og svaret jeg har mottatt, og avslutter med den videre fremdriften i saken. 

FKFs styre.

  Deres ref. Marte Ottesen og Ellen B. Dobloug.

Leksdalen 08022011.

 
Vedr. Kongepokaler.

Jeg viser til tidligere brev meiler og telefoner i denne sak, og jeg vil spesielt takke Ellen for rask tilsendelse av FKFs 40-årsberettelse fra 2005, som har gitt svar på alle spørsmål fra min side.

 Jeg viser i den forbindelse til min hjemmeside, www. bjorklundkennel.com der jeg redegjør for saken, under nyheter.

Jeg fremsetter følgende forslag for styret, på vegne av Ketil Stokdal og undertegnede

Da det nå viser seg at det kun finnes to nålende eiere som har to napp i den 5. vandrende kongepokal så er det pr i dag ingen andre som kan gjøre krav på denne pokal i og med endringen i 1986.

For å oppfylle kravet om tre napp i pokalen for å få den tilodel og eie, foreslår vi at i forbindelse NM-lagkonkuransen så arr. FKF en egen konkurranse mellom de to i et sammenhengende slipp på en time, hvor den beste jakthunden fra disse to eierne får sin tredje miniatyr og derved vinner den 5. vandrende kongepokal til odel og eie.

 Pokalen kan så utdeles under festmiddagen lørdag kveld, som plaster på såret for at det har gått så lang tid for å få saken avgjort.

Om pokalen ikke er tilstedeværende ved utdelingen foreslår vi at det lages et pent innrammet bilde av det siste bildet som er tatt av denne pokalen i 1984.(se beretningen side 96).

På vegne av Ketil Stokdal og undertegnede

  Einar Holmvik.

Hei!

Det vises til tidligere korrespondanse. Styret har behandlet din forespørsel
i styremøte 22.2. med følgende konklusjon: 

Kongehuset har bestemt at kongepokaler utdeles til odel og eie de ganger den
tilfaller FKFs arrangement.  Det gjør at pokalen du etterlyser ikke lenger
er med

i vurderingen.  Pokalen er heller ikke gjenfunnet etter mange års
undersøkelser.

Kopi av denne mailen er sendt Ketil Stokdal til orientering under henvisning
til hans mail av 23.2.

Mvh
For Styret i FKF
Ellen B. Dobloug
Sekretær
FKF
                                               

   Dette er vel et "Go dag mann økseskaft" svar ilikhet med resten i denne saken. Jeg har nå bestemt meg for å gå videre med denne saken etter påske, men starter nå med å sende pokalen fra 1985 til slottet for  å få et svar direkte derfra på hvilken status denne pokalen har, da det er ingravert kongeemblem og årstall i denne pokalen, året etter at FKF har rotet bort den orginale vandrepokalen.
Svaret jeg mottar fra slottet vil vøre avgjørende for hvor meget arbeide jeg skal legge i å oppsøke firma som drivere med gravering i Skien, eller arvinger etter Rolf  Loennecken som uvitende kan ha pokalen stående avglemt et sted.