Om Einar og hundene

Her koser jeg meg sammen med hundene med en del av premiesamlingen i bakgrunnen.

Velkommen til hjemmesiden vår

Einar og hundene


       
Siste nytt 2017

           


Einar og hundene
Født i 1935, og voks opp under krigen i meget trange kår på et småbruk. Fikk min første hagle da jeg var 12 år, og jakt blev en god ekstra inntekt i mange år fremøver. Min første fuglehund var en eng.setter.

Jeg importerte min første pointer fra Danmark i 1967.
Dinna som hun hette fikk en 2. AK og en 1. AK på våre to første jaktprøvestarter i 1968.
Helt siden da har jakt og jaktprøver vært min store hobby.
Til sammen har hundene og jeg tatt hjem mellom 3 og 400 jaktpremier fra Sverige og Norge. Av disse er ca 90 førstepremier fra UK-AK og VK.
 I premiesamlingen bak hundene på bildet står det 256 gjenstander. Resten av premiene befinner seg i skuffer og skap i resten av huset og på hytta i Sverige. Vi har tatt hjem 7 NM-titler tilsammen og tre av disse med kongepokaler, og to ganger tatt hjem høyfjellspokalen fra NM-lagkonkuransen, samt vunnet Norgescupen 2 ganger.
De siste årene har et vondt kne satt meg litt tilbake med aktiviteten på jakt og prøver, men nå har dette bedret seg og jeg håper å ha mange aktive år foran meg sammen med mine hunder.
Jeg har nå 2 hannhunder og 2 avlstisper som jeg disponerer, men vil trappe ned avl på pointer til fordel for min andre rase Eng.setter og håper å fremskaffe mange nye og gode jakthunder med kennelnavnet Bjørklunds.
Jeg har i mange år helt fra 1970 fungert som jaktprøvedommer og som kursinstruktør både i Sverige og Norge for FA og FKF.
Instruksjon har jeg sluttet med, men senest i 2010 dømte jeg 5 jaktprøvedager i Sverige, men vil også nå forsøke å trappe ned dømmingen til fordel for flere starter og mere jakt med egne hunder.

En hilsen fra Einar, og på bildet sammen med Clinta fra NM år 2000.


1967 --- 2017 - 50 år med pointer
Tankene bak 15 generasjoner
 
   
Stamtreet Dinna DSK308537/66

Avlshundene:                                        Foreldre:
Dinna DSK308537/66                            (Belly - Hærveiens Klavs
Bjørklunds Gaisa 12017/70                    (Dinna -Pan
Bjørklunds Svarte 03451/76                   (Bjørklunds Gaisa -Jakki
Bjørklunds Balett 11748/79                    (Bjørklunds Svarte -Go-on Dart
Bjørklunds Cito 17731/80                       (Bjørklunds Svarte -Hordfyns Jess
Bjørklunds Duett  23742/84                    (Bjørklunds Balett -Jæmtens Lix
Black Luckys Whittie S-43686/84          (Bjørklund Cito -Black Luckys Spirit
Ylajalis CD 05695/91                             (Bjørklunds Duett - Bjørklunds Cito
Bjørklunds C Clinta 01045/95                (Ylajalis CD - Jo-Kjells Clint
Bjørklunds M Simba 19750/01               (Bjørklunds C Clinta - Huldrev. Molle
Bjørklunds K Cito 18346/04                   (Bjørklunds C Clinta - Kjakan
Bjørklunds SC Stella                              (Bjørklunds M Simba - Bjørkl. K Cito
Hirvasvuopion Cepa FIN31312/07         (Inka Vom Leinetal - Bjørklunds Cito
Bjørklunds CR Jakson NO51016/10      (Hirvasvuopion Cepa - Juteva.Radar
Bjørklunds CO Cito NO34861/14           (Hirvasvuopion Cepa -Fugledes Odin

Litt historikk om Bjørklundpointerne
Det første kull med Bjørklundpointere såg dagens lys i 1970.

 NUCH Dinna DSK308537/66,  importerte jeg fra Danmark i 1967. Dinna hadde Fieldbornblod bak seg på begge sider, og med en av pointerhistoriens beste avelshanner, Hans Vøgg, bak seg på farssiden.
Dinna tok 2. og 1. AK på jaktprøve på min og hennes to første jaktprøvestarter og pen og rasetypisk som hun var blev hun min første champion.

NUCH Bjørklunds Gaisa 12017/70.  Som far til mitt første pointerkull med Dinna valgte jeg danskimporten Ch. Pan (Trellerups Erla/Fereos Tom) til Enok Hansen som hadde hans Vøgg på begge sider bak seg.

Bjørklunds Svarte 03451/76 Jeg forsterket Fieldbornblodet ytterligere ved å pare Gaisa med Jakki,  (Stella/Skarvets Jackie) og fra dette kullet kom min sterke avlstispe Bjørklunds Svarte som blev mor til både Bjørklunds Balett og Bjørklunds Cito med to forskjellige hanner.

Njch. Bjørklunds Cito 17731/80. Når jeg paret Svarte med Leistadåsens Jess II, forsterket jeg Fieldbornblodet ytterligere da Jess hadde dette blodet bak seg over hele linjen av aner. Om vi ser litt på linjeføringen bak Jess, så har danskene her på en genial måte innført Fieldbornblodet da Fieldborns Giant Killer kommer i 7 strake linjer bak Nordfyns Jess (far til Leistadåsens Jess) og i 12 strake linjer bak Judy Doll, (mor til Leistadåsens Jess). Når vi da i tillegg vet at Pan som jeg paret Bjørklunds Gaisa med er kullbror til Judy Doll, så forstår man den sterke linjeføringen som ligger bak Bjørklunds Cito. Når man også vet at Dinna hadde Giant Killer bak seg i tillegg til heldanske Jackie som er morfar til Bjørklunds Cito, så er vel dette den sterkeste linjeføringen av Fieldbornblod som finnes i Norge i dag og muligens også i hele verden. Cito blev NM-vinner lag og Norgescupvinner i 1983, og NM-vinner individuelt i 1984.

Bjørklunds Balett 11748/79 skulle nå føre arven videre. Hun var dessverre en meget myk hund, da hun hadde italiensk blod gjennom mor til Dart, Hemma Delia Gaia. Jeg valgte derfor å gå tilbake til utgangspunktet en gang til gjennom Anders Wassbergs Black Luckyblod, videreført av Arne Bromee frem til Jæmtens Lix som jeg valgte som partner til Balett. Med kombinasjonen Balett/Jæmtens Lix fikk jeg et toppkull i det berømte D-kullet, med Bjørklunds Dancess - Duett - Disco - Demon og Doy som alle hadde 1.UK og 1.AK i tillegg til mange høye plasseringer i VK. Balett hadde mange sterke plasseringer i VK, og hun ble Norgesmester i lag-NM og Høyfjellspokalvinner allerede i 1983. Hallvard Toften som er et levende leksikon når det gjelder pointer-aner, skriver i et brev til Wiggo Ditlevsen i februar-96 følgende avsnitt:

"Anders Wassberg startet i 1947 med sin første sorte Lucky. Hennes mor, Fieldborn Black Ghost, er kullsøster til Giant Killer. I sin første paring brukte han Hackeberga Ming - fullstappet av Diamidblod, etter råd fra Nils Obel. Da forstår man at det blir krutt når Killerblodet kombineres med Black Lucky. Det er jo dette som Einar har gjort. Det bør nevnes at Luckys far var Fieldborns Matador".

Bjørklunds Dancess 23743/84. Vinter-NM og Kongepokalvinner 1988. Jeg følte men nå så sikker på de blodslinjene som lå bak Bjørklundpointerne, at jeg planla å pare Dancess med Cito, men Dancess brakk dessverre nakken under høstjakten 1988, slik at det ble ikke aktuelt. Borger Holmsen hadde kullsøster til Dancess, Bjørklunds Duett, som er sammor til hans Ylajalisoppdrett. Borger tok opp min ide om å forsterke mine blodslinjer ytterligere, og paret Bjørklunds Duett med Bjørklunds Cito.

NJCH Bjørklunds Duett 23742/84 som blev paret med NJCH Bjørklunds Cito var en sterk innavlsparing, men lite risikabel grunnet de sterke og kjente blodslinjene bak som var helt fri for avlsdefekter, paringsvalpen Ylajalis CD, som fikk 1.UK, AK og VK på jakt, blev nå min neste avlstispe.

Ylajalis DC 05695/91 ble min paringsvalp og neste avlstispe. På grunn av det nære slektskapet mellom Duett og Cito, måtte jeg se meg om etter en helt ubeslektet blodslinje og valgte J0-Kjells Clint (Jo-Kjells Solva/Urlo del Vento) med meget godt resultat, og her kommer min neste avlstispe

Bjørklunds C Clinta 01045/95. Hun er topp jaktpremiert i alle klasser, med 3.plassen i NM-finalen i 2000 som beste. Clinta blev først paret med Huldreveiens Molle, og her kom min neste generasjon av avlstispe, Bjørklunds M. Simba. Clinta ble videre paret med Kjakan, og her kom min neste avlshann Bjørklunds K. Cito. Clintas siste kull med Setpoints Laser ga bare 3 valper som alle ble jaktpremierte.

Bjørklunds M. Simba 19750/01 ble en meget høyt premiert tispe både på jakt og utstilling. Hun hadde også flere gode søsken, men jeg ville ikke fortsette med henne som avlstispe ettersom hennes første kull var litt myke og pysete.

Bjørklunds K. Cito N18346/04. Han skulle etter hvert vise seg å bli den mest fullkomne pointer jeg til nå hadde avlet. Lettdressert og en rask og perfekt revierende jakthund, utholdende og meget god til å finne fugl. Han er 6 ganger tildelt Cacit og er derav norsk-svensk og internasjonal Jaktchampion., han er også svensk utstillingschampion. På DOG WEB finnes hans stamtavle og alle hans resultater fra jakt og utstilling. På grunn av sitt meget gode gemytt som også kommer frem i hans avkom, så er Cito meget benyttet i avl i Sverige, og flere av hans avkom befinner seg høyt oppe på premielistene i svensk hundesport. Cito står nå som avlshann i Danmark frem til våren 2015. Se siste nytt her på hjemmesiden.

Hirvasviopion Cepa FIN31312/07 er min paringsvalp fra Citos paring i Finland med den tyskimporterte tispen Inka von Leinetal FIN24964/02. Cepa er en tøff og viltskarp tispe, meget høyt premiert på jakt og utstilling og har gode blodslinjer bak seg. Hennes første kull med Jutevatnets Radar ga bl.a. min egen Bjørklunds CR Jacksom, og i Danmark Bjørklunds CR Donna til Keld Nilsen. Hennes andre kull med Borgefloens Jæger ga viltskarpe og pene valper, men dessverre litt myke og sky valper. Etter mine reiser til Danmark og Skåne, ble jeg litt betatt av bredden i Flemming Fugledes oppdrett, og Fugledes Odin blev derfor far til hennes siste kull som det er kommet meget gode tilbakemeldinger på. Min 9 måneder gamle LillCito er den mest samarbeidsvillige og lettdresserte unghund jeg hittil har hatt, allerede nå ferdigdressert til 1.AK og Derby.

Bjørklunds CR Jackson NO 51016/10 (Chotte). Tøff og meget viltskarp hann som premierer seg nesten hver gang den har startet i UK, AK og VK, på høyflell og lavland. VM-deltaker på landslaget i Italia, men hadde maks uflaks med ukjent, springende fugl (Redleg). Vil få sitt beste prøveår i 2015 når eieren igjen har to friske ben til oppfølging.

CO Cito NO34861/14 (Cepa/Odin) har pr. idag kapasitet til å ble en meget god derbyhund, så følg med videre.

Jeg vil nå legge ut bilder av alle stamhundene i eget avsnitt på denne hjemmesiden, og stamtavler og resultater finnes på hundesøk database på NKPs hjemmeside.








Litt om historikk om Björklundsettere

Den første kontakt jeg fikk med rasen Engelsk setter skjedde i slutten av femtiåra da fikk jeg overta fra dyrevernsnemda, en 2 år gammel ES-tispe, som hette Lisa. Hun blev en guddommelig god jakthund. Dessverre mistet jeg henne i kreft i forholdsvis ung alder, og kjøpte meg omgående en hannhund av samme blod. Dessverre blev dette en udresserbar jaktidiot som etter to års forsøk blev ekspedert til de evige jaktmarker

Interessen for rasen var allikevel vekt, og da min gode venn Rolf Bjørken kjøpte en Eng.setter tispe fra Trondheim, så fikk jeg låne denne til jakt fra hun var unghund. Monika av Soløy som hunden hette var etter Brynås Pia og Tinn. Far til Pia var Vestfjellets Old Nick II som hadde Vestfjellets Mira som mor, Mira som gjennom alle tider har vært den største avlstispe Norge har hatt
Monika blev en utrolig god jakthund, og etter anbefaling fra meg satte Rolf ett kull på henne med en lys flott hannhund Sønnafjellets Nick, (Chott) som en annen venn, Kjell Minsaas, hadde kjøpt som valp fra Hjalmar Eldor, Her låg også Vestfjellets Mira bak, men Chotten var eneste hund som levde fra dette kullet da Eldor hadde avlivet resten på grunn av lyse øyne.
Vi plasserte en tispevalp fra dette kullet hos en felles venn av oss, Ivar Leirfald, for å følge med oppveksten på denne tispen med tanke på videre avl, da Ivar var en ivrig kjøttjeger. Bjørkkraggens Monika som hun hette blev en utmerket jakthund, men dessverre meget mørk i pelsen.

I 1977 importerte jeg Lagopus Dandie (Mastermyrs Gannet / Krometor Ciro) fra Sverige. Denne hunden hadde jeg på kurs i Vemdalskaret da den var 13 mnd. gammel, og han var det desidert største talent jeg til da hadde sett og en viltfinner uten make, noe som ofte betegner de Italienske blodslinjer som ofte har litt nerver i seg.
Allikevel, dette blodet ville jeg gjerne benytte noe utspedd, som parringspartner for Bjørkkraggens Monika, og jeg valgte Blåmyras Chacko som hadde Dandie som farfar, og på morssidene det tykkeste Sønnafjellets og Vestfjellblod du kunne ønske deg, og fra dette kullet valgte jeg den etter hvert så uslåelige Bjørkkraggens Chott.Med Chott la jeg grunnlaget for Bjørklundsetterne. Han blev etter hvert norsk og svensk jaktchampion og blev dobbel norgesmester i 1985. Han vant dessuten en masse vinnerklasser i tilegg, og var en fryktet motstander på jaktprøver. Han hadde også et fantastisk godt gemytt, og fungerte alltid like godt for alle mine venner som fikk låne han.

Som min første egne avlstispe etter Chott, så valgte jeg et avkom som om mulig hadde ennå sterkere Vestfjellblod bak seg, nemlig Knallbekkens Dråka som jeg fikk overtatt fra min gode venn Thorsten Øren. Dråka hadde i likhet med Chott, fire strake linjer bakover til Vestfjellets Mira, og for øvrig bare gode blodslinjer fra Østvangen, Vigdaætta, Steinheimem og Prikken.

Som første parringspartner for Dråka valgte jeg Vigdaættas Pelle som var linjeavlet med Østvangen og Vigdaættablod, men også med fem sterke innslag av Vestfjellblod bak seg. Denne kombinasjonen blev gjort to ganger, og fikk mellombokstaven P., og P.2, og derav betegnelsen ”de berømte P. kulla”. Hele ni avkom tok 1. AK på jaktprøver, og de fleste med 1. Uk og flere 1 VK. som resultat. Uansett hvilken motstand som finnes mot linjeavl, så er vel dette det beste bevis for at slik avl er og blir det mest stabile og dresserbare som vi ønsker oss i en rase. Betingelsen er bare at alle linjer må være kjente og stabile.

Det har vel også vist seg videre at disse avkommene etter Dråka og Pelle har sterke nedarvingsegenskaper i seg, uansett hvilke blodslinjer de blir paret med.
Selv har jeg valgt å gå videre med et avkom etter en ren utavlsparring med Bjørklunds P. Chott og Høymyras Foxy Lady nemlig Sønnanåens Chottina Lady. Chottina har også vist seg å være en fremragende avlstispe i to ulike kombinasjoner, og jeg ser derfor ikke helt bort fra at hennes neste kull i år blir en ren tilbakeparring på eget blod, for å forsterke linjene tilbake til Vestfjellblodet ytterligere.

Dessverre har det vist seg a fortsettelsen av blodslinjene ikke lyktes for meg direkte gjennom Chottina. Hun er to ganger parret med Simos Gutten, (Bjørklunds P. Lady/Chako). Første gang forsvant hvalpene i morens liv etter 1 mnd., grunnen var stafolokokker hos den ene parten.
Alt lå nå til rette for en gjentagelse da begge foreldre nå hadde bakterien i seg. Skuffelsen blev stor da syster i livmoren tok livet av disse valpene, og det er vel lite sannsynlig at et nytt forsøk blir gjort med risk for Chottinas liv.
Min medeier i Chottina, Martin Røynås, tlf. +4795250004, vil derfor føre linjene videre gjennom et avkom etter Chottinas datter Sønnanåns Trevi og Giddes B Foppa.
.
Høsten 2015 fikk jeg overta en tispe fra Anne Cathrine Frøstrup med navnet Sønnanåns Zircus som var linjeavlet på Bjørklunds P Ladyj og Høymyras Foxy Lady, og utavlet på blodslinjer etter Sletthallens Cash.Her ville jeg forsøke å forsterke linjene etter mitt P-kull ved å benytte Simos Togg. Her er det nå 5 avkom ute som det blir spennende å følge fremover.




Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

15.09 | 16:11

Lähetä minulle kirja..

...
04.08 | 11:24

Hei
Jeg har hatt en del spørsmål om boka di. Er det aktuelt for deg å selge gjennom bokhandelen?
Hilsen Steinkjer Bokhandel, Gjertrud

...
24.07 | 14:43

Hei, jeg ønsker å kjøpe 1eks av boka di.
Mvh
Lars R Kvaal, Moanveien 36, 9050 Storsteinnes

...
02.07 | 18:45

Har fått signert bok så ikke send ny

...
Du liker denne siden