Siste nytt 2016

Planer for det nye året.

I Oktober arrangeres VM for stående fuglehunder i Danmark. Med den erfaring jeg høstet under VM i Italia i 2014, vil jeg i år satse på å kvalifisere mitt nye stortalent, pointeren CO Cito for det norske landslaget. Jeg vil derfor fortrinsvis starte han på fæltprov med samme biotop og fugl som vil forekomme i Danmark i VM-terrengene der.

23.02.2016.

Vårpøvene jeg ønsker å starte CO Cito i VK på.:

Det blir premiere i Bruksvallana 19-20 mars. NNfk. SKL m Cacit.  I påsken pakkes bilen for tur til mine venner i Mellan-Sverige for å forberede Cito for fæltprov, som starter på Øland, og videre til Skåne til FA og Sødras 2 Cacitprov.

Om helse og humør holder for oss begge drar vi ned til Danmark for å besøke mine gode venner Keld Nilsen og Poul Rasmussen som begge bor i det området VM blir avholdt i oktober, og vi starter muligens på en prøve eller to i  de terrengene når vi er der nede, om det passer. Og vårprøvene vil som vanlig bli avsluttet med Lofsdalsprovet som er Nedre Norras flaggskip, siden 1985. når det gjelder jaktprøver.

Jeg har også bestemt meg for å bytte distriktsklubb.

Da jeg innviterte til å starte en distriktsklubb i nordtrøndelag i 1969 så blev navnet Inntrøndelag og Namdal Fuglehundklubb etter et forslag fra Øyvind Hegge på stiftelsesmøtet.  Noe senere blev denne klubben delt i to med hver sin administrasjon, men med et felles klubblad sammen med Nordenfjelskes "HUND og JAKT".For noen år siden ophørte dette klubbladet, og jeg mistet da kontakten med NFHK og ITFK, på tross av at jeg var hhv. livsvarig og æresmedlem i disse klubbene. I siste nytt for 2015 skrev jeg om et hyggelig møte jeg hadde med Namdal FHK, og den gode og nære kontakten de hadde med sine medlemmer og dommere. Av den grunn vil jeg nå bli medlem av Namdal FHK for å ha som ny distriktsklubb i tillegg til NEDRE NORRA FHK siden 1969, da jeg holdt det første dressurkurset i Stora Blåsjøn for medlemmene der.

Klubbmesterskap NPK.

Siste helg deltok CO CITO i det lokale klubbmesterskapet for distrikt Trøndelag i Norsk Pointerklubb og fikk en gledelig andreplass i VK. Takk for en fantastisk trivelig helg til vertskapet Liv og Terje Bjugan og deres medhjelpere.

 22.03.2016

Fastlagte og påmeldte vårprøver.

Cito hadde ryper i sitt første slipp i Bruksvallarna siste søndag men de lettet før vi kom frem til hunden. Nå sitter jeg på Långtora og skal møte Søren i morgen onsdag. Herfra går turen til Keld i Danmark, og jeg har fått bekreftet påmelding, 1. og 2. april, i AK for CO Inka, og 3. april for CO Cito i VK på DPKs hovedprøve m Cacit.  8. april er Cito anmeldt FAs hovedprov m Cacit i Varberg, og 9. april Inka i AK, og 10. april Cito i VK på Sødras Cacitprøve på Øvedskloster. Begge blir påmeldt vårprøven i Lofsdalen som en avslutning på vårsessongen. Det som er meget gledelig er at Stian Hårberg kommer ned med fly til Danmark for å være med på prøvene der for å lære litt om lavlandsprøver, fasan og rapphøns. Vi ser alle frem til noen fine dager sammen med gode venner i Danmark og Sverige.

24.05.2016.

Mye regn og vind og lite fugl skapte store problemer med trening og lavlandsprøver i Sverige og Danmark.

På Långtora fikk jeg gå med Søren for å sjekke noen nye områder, Vi fant ingen fugl og konstaterte at uværet hadde blåst fuglene bort fra de åpne markene.

I Danmark blev vi hjertelig mottatt av judith og Keld og deres mange Pointere. Regnet bare fortsatte de neste dagene og Cito hadde tre stander på hhv. fasan, and og hare. Det var overvann på alle kelds marker og vi hadde mye ender der.

Videre 30 mil til Fyn og DPKs hovedprøve. I Ak fikk jeg problemer med Inka da hun slo mye tilbake til Stian som gikk bak i partiet, og det hele endte med at hun var uoppmerksam og kom opp i makkers stand. Neste dag med Stian viste Inka godt lavlandssøk men kom ikke i fugl.                                                                  I Vk viste Cito et klassesøk i første slipp. Blev ensidig og egenrådig i andre slipp og kom ikke til finalen.

På vei tilbake til Keld overnattet jeg hos en ny venn og fikk gå med på hans fine treningsmarker og fikk mange flotte situasjoner med Cito, mens Inka kom for nære fuglene og var for het og uryddig og tyvreste.Tilbake hos Keld, i påvente av prøven i Varberg, hadde uværet roet seg men fortsatt mye overvann og lite fugl. Fikk mail om at Sødras prøve på Øvedskloster var avlyst grunnet at stormen hadde fjernet all fugl fra deres terrenger også.

Ferge tilbake til Gøteborg og bil til Varberg og FAs Cacitprøve.                     Jeg tror Cito var lei av tomme terrenger og forelsket seg i en makker det luktet godt av og fikk reisepass til Norge ettter 4-5 minutter.                                   Både hundene og jeg var nå lei og trøtt av mye kjøring og kom derfor hjem til Verdal tidligere en beregnet. Selv om det blev lite situasjoner og premier på denne turen så var vi nå tilbake i Norge med gode minner og ikke minst mange nye og gode venner som vi møtte både svenske og danske. En hjertelig takk til dere alle fra CO Inka, CO Cito og Einar.

16.06.2016.

Ny konflikt på gang i norsk jakthundsorganisering.???

På min facebokside har det kommet flere innlegg i etterkant av møtet i FKF nylig.Dette minner meg litt om den forrige konflikten vi opplevde i 60-årene mellom NKK og NJFF som endte med at NJFF dannet sitt eget Norsk Jakthundforbund ,NJHF,. Bakgrunnen var en pågående konflikt mellom Olaf Roig, NKK, og Knut Rom, NJFF.

NJFF hadde håpet å få med spesialklubbene, noe de bare delvis lyktes med, men småkongene i NJFF kjørte sitt eget løp og arrangerte utstillinger og jaktprøver, og NKK/Roig svarte med å svarteliste og utelukke alle de som deltok på disse arr. NJHF svarte med å starte et Norsk jakthundregister, noe som gjorde at konflikten bare eskalerte

Her kom jeg midt opp i konflikten da jeg i 1969 skulle starte opp Nord-Trøndelag Fuglehundklubb og tilslutte den NKK. Dagen før stiftelsesmøtet kom det stort oppslag i TA om at denne klubben var startet i Namsos og tilsluttet HJHF. Stiftelsesmøtet blev alikevel avholdt med et imponerende oppmøte, og klubben blev etter et benkeforslag omdøpt til Inntrøndelag og Namdal Fuglehundklubb og Henrik Hoel Woll blev etter forslag fra meg interimstyrets formann.Jeg skriver dette for å belyse hvor betent og kompromissløs situasjonen var til skrekk og advarsel om en lignende situasjon skulle oppstå i dag.

Her kommer Arne Holmesland inn i bildet. Som formann i NISK og mangeårig ordfører i SKKs representantskap gjorde han en kjempejobb for å få slutt på konflikten. Jeg fikk et nært forhold til Arne med bakgrunn i at jeg satt som formann i Verdal Jeger og Fisk og viseformann i den nystartede fuglehundklubben slik at jeg kunne bidra med å påvirke partene i "begge leirene"

Arne gjorde et kupp da han fikk til flertall i NKKs ditrikt 1, slik at vi fikk flertall på NKKs representantskapsmøte sammen med spesial og distriktsklubbene og fikk kastet Olaf Roig og innvalgt vår repr.Bjørn Stang som ny direktør i NKK. På samme tid blev det også arbeidet intenst i lokale jeger og fiskeforeninger for å få fjernet toppledelsen i NJFF der jakthundene nå hadde lagt stort beslag på den økonomien vi helst ønsket benyttet på jakt fiske og friluftsliv, og vi lyktes også der slik at tiden og stemningen på begge sider låg til rette for en sammenslutning. Her gjør Arne en ny kjempejobb med å få NKK til å overta jaktundregistret og de premieringer hundene var tildelt i NJHF. Verre var det med alle de dommerne NJFF hadde autorisert over natten for å dømme på deres prøver og utstillinger. Etter mange harde argumenter og forhandlinger fikk vi aksept for forslaget om å godkjenne alle og siden legge de på is til vi hadde hatt de inne på kurs for å vurdere kvaliteten. Så var gamle strider glemt og alt var beare fryd og gammen.

Jeg vil avslutte dette avsnittet med et ønske om at vi som hundevenner aldri mere kommer i en slik situasjon at vi blir uvenner med naboen på grunn av småkonger som skal male sine egne innteresser. Får jeg tid litt senere denne uken vil jeg lufte mine tanker om fordelene med et nytt norsk jakthundklubbforbund der vi på en enklere måte kan ha en demokratisk orden i eget hus og med en nødvendig oppknytning mot FCI så enkelt som mulig.

18.06.2016.

Vedr. Norsk Engelssetterklubb sitt misstillitsforslag mot FKFs styremedlem Kjell Enberget.

For noen år siden fulgte jeg de forhandlinger som Trine Melheim førte med NKK på vegne av fuglehundklubbene. Jeg innrømmer at jeg oppfattet NKK like byråkratisk nå som i gamle dager og mistet innteressen for saken. Da det blev inngått en ny avtale med NKK mistet jeg all forbindelse med norsk fuglehundsport da jeg blev kuttet ut av NKK på grunn av at jeg ikke var betalende medlem av smarbeidende klubb i Norge. Jeg har derfor siden, i hovedsak, dømt og deltat i Sverige, der jeg har vært medlem av SPK siden 1973. Av den grunn har jeg for liten bakgrunn til å uttale meg om bakgrunnen for NESK sitt misstillitsforslag. Men kan i denne forbindelse tilføye at jeg i 2010 under festmidagen i Nordisk pointermatc i Finland blev angrepet av den samme personen med det norske flagget på brystet da jeg skulle holde en tale, etter oppfordring, for mine finske venner. Dette foregikk med 70 representanter fra de nordiske landene som tilskuere uten at den norske laglederen grep inn, fjernet fyren og forfulgte saken i Norge. Bakgrunnen for dette var at min hund tidligere på dagen hadde slått hans hund i et samslipp. En inngripen fra det Finske landslaget reddet Enberget fra en katastrofe denne kvelden.

Med alt det negative jeg har opplevd vil jeg derfor be representanter fra alle raseklubbene for jakthundene i Norge om å komme sammen og danne et Norsk jakthundklubbforbund snarest i på vente av at den nye samarbeidsavtalen har overlevd seg selv nå når alle medlemmer må ha forstått hva de er rotet opp i. De som ennu ikke er overbevist vil jeg be om en gang til, lese Trygve Heyerdal sine innlegg om denne sdaken og fremfor alt sørge for at FKF blir plassert slik Arne Holmesland ønsket det. ET FELLES SEKRETÆRIAT FOR RASEKLUBBENE i FUGLEHUNDSEKTOREN.

Jeg vil derfor avslutte med å anbefale alle berørte medlemmer i fuglehundklubbene. Flytt debatten bort fra facebook og til møtevirksomhet i de respektive klubber slik at ikke både medlemmer og innhold i klubbkassene forsvinner i småkongenes rike. Lykke til fra en åttiåring med lang fartstid.

Desverre så startet det nye året på verst mulig måte for meg og en av mine unghundere Bjørklunds ZT Lady, 7 måneder gammel. Vi startet på en treningstur første nyttårsdag sammen med ungpointeren CO Cito. Denne turen er detaljert omtalt dag for dag på min facebookside: eholmvik@frisurf.no. Etter at Lady blev funnet død har jeg nå fått tilsendt på mail en kopi av obduksjonsrapporten, og vil derfor i en kortversjon avslutte med en konklusjon av hele saken med utgangspunkt i dødsårsaken i obduksjonsrapporten som sier: Diagnose: Dødsårsak: Sirkulasjonssvikt som følge av et protrahert sjokkforløp. Kommentar: Hunden blev funnet etter ca en uke i fjellet. Den synes ikke å ha vært død lenge før den blev funnet. I denne perioden har hunden totalt vært påvirket av mange samtidige stressfaktorer. Den blev alene igjen i fjellet i kaldt vintervær, og matmangel over mange dager har ført til avmagring. Bakteriefunnene indikerer en bakteriemi forårsaket av en generell svekkelse. Den totale stressbelastningen for hunden synes å være sjokkutløsende med fatal sirkulasjonssvikt.          Så langt sitat fra rapportens konklusjon undertegnet av veterinær Magne Haugum.

Etter å ha vært med på å hente hunden død,har jeg konkludert følgende med bakgrunn i obduksjonsrapporten: Etter at Pointeren skrek og kom livredd tilbake til meg, konstatetre jeg at ulven hadde forfulgt sporet etter Lady ca 50 meter fra der jeg satt i skogen i ly for uværet og ventet på hundene. Sporene gikk i retning mot nord men blev slettet av vind og snøvær raskt der sporene kom ut i åpent lende. Dagen etter, på et avblåst sted, fant jeg ulvesporet påny, og derfor min konklusjon om at Lady måtte befinne seg nord fra der hun kom bort. Derfor blev meste av letingen med snøscooter konsentrert om dette området.                    Når jeg nå vet hvor hun døde er jeg overbevist om at hun har klart å springe fra ulven, snudd og kommet tilbake til derjeg sto og ropte på henne før jeg dro ned til parkeringen og hjem for å hente hjelp. Det er derfra hun har havnet i motsatt retning og ned i sørelvdalen der hun blev funnet død.

Vi går litt tilbake. Da Oddleiv fra SNO og jeg kom tilbake med snøscooter til stedet jeg oppholdt meg da Lady forsvant, ca ved attentiden, to og en halv time etterat jeg dro derfra, opplevde vi å finne masse spor etter en elg som hadde beveget seg presis på stedet jeg sto og ropte på Lady. Jeg fant også et liggeleie etter et mindre dyr presis der jeg satt og spiste maten min og ventet på hundene. Det hadde snøldd kraftig på mellomtiden og vi fant ingen andre nesnødde spor i området bortsett fra alle sporene etter elgen. Dette kan etter min mening tyde på at også ulven har kommet til stedet der Lady var og at det kan ha oppstått en trefning mellom ulv og elg som har skremt Lady til å flykte i motsatt retning ned til sørelvdalen og elven der Frode og Cita fant henne en uke senere.                                                       Et alternativ kan være at Lady har fulgt sporet mitt ned til veien og brukshundløypa og derfra ned mot Parkeringen. Der kan hun ha møtt Inger Lise Brøndbos hunder som var på tur ut i løypa. I likhet med pointeren var sikkert Lady livredd etter møtet med ulven og har derfor flyktet etter traktorveien som førte henne inn i Sørelvdalen og overnattet der. Sporene vi fant der hun hadde ligget viser at hun har gjort flere forsøk på å komme frem noen hundre meter frem til parkeringen men har snudd og dratt tilbake til der vi fant henne. Dette kan skyldes at hun var redd for trekkhundene som startet fra parkeringen, eller at hun etter hvert blev så nedklabbet med nysnø at hun ikke orket den siste biten frem til pleddet som låg og ventet på henne i hytta ved parkeringen.                                                                                      Lady låg utstrakt bare noen få meter fra hennes natteleie, og dette viser vel også at hun var fullstendig utslitt da hun døde. Det var også ved hennes natteleie vi fant avføringen som var med til obdusjon.                                                                                                     

Et bevis på at også ulven har oppholdt hele uken i området ovenfor der Lady låg er det ulvespåret vi fann som krysset traktorveien noen hundre meter øst for der vi fant Lady død. Herfra hadde ulven krysset elven, som akurat her var islagt, og opp i det stupbratte berget på andre siden. Vi var tre personer som såg dette sporet som var ca et døgn gammelt. Stian Hårberg som var sammen med Frode og meg tok bilder av dette sporet som vi alle tre var overbevist om var et ulvespor.

Da stiller jeg meg selv følgende spørsmål. Hadde ulven ligget i det ufremkommelige området og spist elgkjøtt en hel uke. ????????. Eller var den skadet av elgen og flyktet ned til elven dagen før der Ole Håkon trålet området ovenfor med sin Jæmthund i håp om å finne nye spor. Desverre så har en halv meter nysnø slettet alle spor i området der tragedien for Lady startet. Uansett så er jeg nå 100 prosent overbevist om at det var en ulv som startet det hele basert på de tre forsjellige dagene jeg fant nye spor etter ulven, og da dette er andre gangen jeg mister en hund der ulv er innvolvert så jeg vet hvordan et ulvespor ser ut, og jeg vet også hvordan en fuglehund reagerer når den har vært i nærheten av en gaupe, ulv eller bjørn.

Stakkars Lady som har hatt et helvete de siste dagene hun levde grunnet denne ulven.    Beklager Anne Cathrine og John Ivar. Lady var også deres hund sammen med meg.